Fem eksempler
1) En av USAs beste forsvarsadvokater maler sine argumenter. La oss kalle det for fremragende forberedelser via hans kriminalpsykologiske perspektivskift som vinnende argumenter.
2) Maleren Tor-Arne Moen, ja, han som prøver å bli kvitt "Hamsun-stempelet", filmer sine bilder. Han lar maleriet, og filmen om dets tilblivelse, henge side om side på sine utstillinger. Filmmediet gir dermed ham selven unik mulighet til å speile egen utvikling. I tillegg til ham selv, hjelper filmingen også hans publikum til å forstå eller undre seg bedre over hans egen drivkraft som bildekraft.
Dvs hans tilbakeskuende gjenkalling i erindringen, når den kommer ned i det faktisk malte, via hans intuitive åpenhet som kunstneriske prosess. Vi blir opplyste vitner til hans samling av referanser i starten av et verk og ser hvor han lar seg rive med til "bildet overtar" og han gir etter. Fotografiet som øyeblikkskunst og kunstmaleriets prosses smelter sammen til dypere erkjennelsesglimt. Hvis filmen stoppes via pauseknappen, kan bilderoen by på visuell refleksjon via de mest interessante refleksjonssamtaler. De som aldri tar slutt.
3) Metaforer tydeliggjør noe viktig gjennom visuelle holdepunkter. Gjerne som sanne lettelser for hjernen, eller frigjørende klarhet for hjertet. Aller helst som en spisset kombinasjon mellom det bevissthetsmessige og følelsesmessige - et synergispråk mellom begge hjernehalvdelene, forstått som et genialt eller bare relevant metaspråk.
George Lakoffs forkjærlighet for det visuelt symbolske som forklaringsmodell, dvs hvor avgjørende rolle metaforene spiller i alles mentale liv, er en forklaring på metaforenes stedfortredende egenverdi i alles mentale liv: "Han overdriver ikke, når han sier, at det nettopp er metaforene som muliggjør vår virkelighetsoppfatning." Og ikke omvendt, at vi tillater metaforene å forstå egen virkelighet. Uten de kunne vi ikke bli bevisst virkelighetens ulike dimensjoner, og med sikkerhet heller ikke nyttiggjøre oss metaforer i vår forestillingskraft."
4) Wojciech Gilewicz filmer seg selv med pensel og staffeli rundt på hele kloden, uten å la oss se hva han faktisk maler. Han skaper dermed et metagenialt forventningsbrudd som stimulerende kunstgrep. Men hva vil han fortelle oss i bildeforbrukets tidsalder?
5) Torild Stray og hennes verk, foredlet som det er av en følelsesmessig intelligent forening av naturlig ro og urban arroganse, imponerer meg. Torild S. har med kullstifter tegnet utsikten til Manhattan som motiv. Et panorama som var enestående inntil tvillingtårnene "knelte" på grunn av terroraksjonen i 2001. Min beundring for kullbildets metagenialitet ble først åpenbar for ganske nylig, 02.01.18. via den digitale Dagsavisen. Kunstneren får meg til å rendyrke verket som et metagenialt uttrykk og derfor et tidløst kultbilde. Fordi det får meg til å tenke på visuell metaintelligens i kunst og menneskers mentale liv, eller utforskning av visuell persepsjon og tolkningsrutiner innenfor det menneskelige øyets register.
Slik beskriver hun sitt eget verk: ""New York Metamorphosis" er noe som beskriver en overgang til noe annet. En metafor på byen som hele tida er i forandring. Og når du står der oppe, og ser ned, får du også med deg dette lyset – fra dagslys, til skumring, til elektrisk lys. Det blir veldig magisk og futuristisk, som en levende organisme. Det er veldig sterkt å se på og ta inn. Alle veiene og diagonalene, og formene. Da begynner det nesten å smelte sammen med naturen på et vis. Litt som med en menneskekropp."
6) Hvordan få undertekster til å bli mer visuelle for tegnspråkbrukere? For å gjøre det lettere med tegnspråk har man i Japan fått en animert figur til å gi nyheter. Ved å automatisk overføre japansk tekst til tegnspråk kan den japanske rikskringkaster tilby folk som er født døve, og "kun" har lært tegnspråk fra barnsben, bedre mulighet til å holde seg oppdatert/informert.
7) Loving Vincent heter animasjonsfilmen om Goghs kunstnerskap. Den har sysselsatt 150 ulike kunstnere som til sammen har vært med på å male og sette sammen filmens 65 000 bilder. Kreativ samskaping på unikt vis kunne til slutt drive frem handlingen. Resultatet er en fargesprakende, fascinerende og rørende fortelling om skaperglede, lidenskap og fortvilelse. Denne animerte versjonen er et drama om kunstnerens liv og utgjør en god blandind av engelsk/polsk animasjon/biografi.
MW, visuell innovatør av bildekommunikasjon, kunstpedagog, spesialisert utviklingsveileder
i personlig symbolbruk, mentor i innovativ visualisering og pedagogisk veileder
i læringsbevisst bildebruk.