Kilde: dagbladet.no, 25.05.16, 03.06.16 og 07.06.16, Knut-Eirik Lindblad. Han får frem maktkampen mellom mektige særinteresser og regissørens filmselskap, som først avbrøt samarbeidet om å lage en spillefilm for så å rette skytsett via en dokumentarfilm mot oppdragsgiveren og hans allierte. Det dreier seg om den norskproduserte dokumentarfilmen «The Magnitsky Act». 

Menneskerettighetselskende motiver, korrupsjonsvarsling, påstander om dårlig herskerteknikk, anmeldelse for blant annet «krenkelse av forretningshemmeligheter, grovt tyveri og grov utpressing», er noe av de stikkordene Knut-Eirik Lindblad får frem innen filmvisningen er en realitet. Han skriver:

"... det anerkjente norske produsentfirmaet Piraya Film, har pisket opp motstand fra sterke politiske krefter i forkant av lanseringen av dokumentaren". At den virvler opp storpolitiske skygger, gjør den enda mer interessant for flere.

Personlig synes jeg at boomerangen er et fint bilde på en regissør som ikke finner seg i å bli ført bak lyset, uten at jeg kan ta stilling for eller imot noe som helst, før jeg har sett filmen, som blir forsøkt skremt vekk fra lerretet via rettslige skritt. Å fremstille virkeligheten på ærlig vis er fortsatt vanskelig. Kunsten å være så ærlig som sakens relevans faktisk krever kan dermed virker truende i en så kompleks sak med dokumentasjon på både russisk og engelsk. Kanskje også på grunn av Andrej Nekrasovs, regissørens, maktkritiske hånd på verket. Spesielt hans tilløp til å lage en spillefilm i oppdragsgiverens ånd, for en samarbeidspartner som forvandles til en bitter motpart. Dette på grunn av en kritisk dokumentar som følge av at det opprinnelige filmprosjektet strandet. Kan dette være filmhistoriens mest enestående snuoperasjon? «The Magntisky Act» blir dermed ikke vist under Kortfilmfestivalen i Grimstad.

"Idet de europeiske kringkasterne ZDF og ARTE har utsatt visningen av filmen, ville festivalen i Grimstad være den første offentlige visningen av filmen.", skriver Lindblad. En så liten norsk filmfestival ser at de ikke ville ha råd til saksomkostningene, heller ikke tid til "å foreta de nødvendige og forsvarlige juridiske vurderingene, før den eventuelle visningen av filmen", opplyser Aarvig.

"Jeg opplever at det er en trist dag for ytringsfriheten i Norge", sier Grude, fra det norske filmselskapet Piraya Film.

Motparten, milliardæren Bill Browders norske advokat Carl Bore, er uenig i at det er økonomiske utfordringer som gjør at Kortfilmfestivalen i Grimstad ser seg nødt til å ta filmen av programmet. "Jeg mener de trakk den på grunn av vår grundige dokumentasjon. Alle toneangivende organisasjoner som har undersøkt Magnitskij-saken har kommet fram til motsatt slutning enn det filmskaperne har", sier Bore.

Kristine Ann Skaret er dokumentarfilmkonsulent ved Norsk filminstitutt, og er derfor den som både innstilte til sitt ja til å gi Piraya Film sin støtte og som av noen ble beskyldt for å gi støtte til en propagandafilm for Putin. Hun fremhever det norske filmselskapets erfaringer fra nettopp kontroversielle filmer, og nevner co-produksjonen av de Oscar-nominerte filmene «The Act of Killing» og «The Look of Silence». 

Her følger hennes begrunnelse for tildelingen av sin støtte: "Det mest fascinerende ved prosjektet slik jeg har lest og sett det så langt, er at det problematiserer medienes historieformidling og kildehåndtering, og nyhetene som sannhetsvitne. Filmen utfordrer våre forutinntatte holdninger og belyser hvordan enhver historie bygger på allment aksepterte og etablerte forutsetninger. Jeg mener dette er den kreative dokumentarens viktigste oppgave i dagens mediesamfunn; å trene publikums kritiske blikk, sette spørsmåltegn ved de historiene vi får fortalt i media, stille spørsmål om hvem som forteller og hvorfor.."

MW, lærer i filmkunnskap, leverandør av
nettbassert videoinnhold og instruktør
i veiledningsbasert videoobservasjon.