Kilde: Aftenposten, Maren Ørstavik, 23.06.15. Rikskonsertene, landets største formidler av levende musikk, har for lengst satt i gang et 10 millioners digitalt prosjekt, Lyderia. De definerer spillet mer som et spillunivers enn spill. Prosjektleder, Kjetil Moen, peker på skolenes nedprioritering av tiden som kunne ha vært brukt til fruktbar forberedelse og etterarbeid via konsertene: "Litt for ofte blir Rikskonsertenes besøk (600 000 norske skolebarne får to årlige konserter) begrenset til nettopp et besøk - de er der i tre kvarter og så drar de igjen. Forberedelsesmaterialet blir kanskje for omfattende, lærerne opplever at de ikke har tid eller ressurser til å bearbeide stoffet."

Ulrika Bergroth-Plur er leder for Musikk i skolen, og mener det er synd at de ikke har vært med på Lyderias utvikling. Maren Ø. skriver:

"At Ulrika B.-P. er redd at det lett kan skape forvirring for skolen og lærerne dersom mange eksterne aktører henvender seg til dem med forskjellige budskap og ambisjoner".

Personlig har jeg en parallell å tilføye rundt ungdomsbedrifter som metode og unge ideer som ungt entreprenørskap i skolen. På spørsmålet om hvorfor ikke flere skoler satser på denne type læring, svarer Petter Skotland i Ungt entreprenørskap til Romerikes blad, 14.03.15.: "Jeg tror mange lærere frykter merarbeid og er trygg på den metoden man allerede bruker. Men vi holder flere kurs for å trigge lærere og få de til å forstå hvor viktig opplæringsmetoden faktisk er."

Læringsaktiviteter som bildeaktiviteter, spillbasert interaktivitet, eller annen spennede variasjon av ulik metodebruk i skolen, bør forankres i lærerne via reell selvforvaltning, ikke kun i elevene. Uansett, alle nye ideer må presenteres, elevene bør være frempå, og lærerne må like å legge til rette for at det nye blir synlig på en for elevene utfordrende måte. Og at de, lærere såvel som elever, får være med på å gi skolens undervisning et ekte særpreg som kan begrunnes utad.

Hvordan det ellers bør passe inn med det som skal foregå på skolen er i for liten grad gjenstand for pedagogisk filosofi, og alt for mange vil ha mer inn i skolen uten at lærere for tro nok på deres eierskap i rett tid. Stadig nye, sentralstyrte læreplaner som føringer for lokalt læreplanarbeid, gjør lærerjobben meget krevende med hensyn til det som skal inn i skolestua på nye måter - men ingen våger å si hva som må ut.

"Polarisering mellom erfaringsbasert og forskningsbasert undervisning er uheldig", er en overskrift på en meningsytring fra utdanningsnytt.no. Øyvind Sørreime, sentralstyremedlem og leder av utdaningspolitisk utvalg i Utdanningsforbundet, siteres i UTDANNING nr. 12/19. juni 2015: "En viktig debatt om undervisning er i gang. Lærernes metodefrihet og profesjonelle skjønn utfordres og settes opp mot evidensbasert forskning og standardisert undervisning", 27.05.

La oss "polarisere" med dette sitatet: Evidensbasert ledelse av mennesker har fire kilder til kunnskap; «praktiske erfaringer og vurderinger, kunnskap om den aktuelle situasjonen, kritisk vurdering av den beste forskningen som foreligger på området og oppfatningene til de som vil bli påvirket av beslutningen som er i ferd med å fattes» (Anders Dysvik i Kapital nr. 20/2012 (16.11.2012)).

Det vil alltid være uenighet om undervisningskvalitet, herunder kontroll av kontra støtte til samfunnets læringsprosesser. Men hva kan gjøres bedre for at lærerne selv kan forske på sin undervisning, for sammen å utvikle egen praksis?

Uansett, innsikt i behov, fortrolighet med behovskonflikter og erfaringer fra verdikonflikter er det et blandingsforhold skoleutviklingen konstant næres av. Foreningen av veiledningsmetodikk og innovativ bildeevne vil kunne foredle læringsvirksomhet i lærende organisasjoner via reflekterte praktikere, eller visuelle didaktikere som synlige fornyere av fornyelse. Men lærerne trenger hjelp til å kombinere tverrfaglighet med coachende lederskap. De trenger også å støtte hverandre til å formulere nyttig teori til fordel for egen praksis via synlige meningsforskjeller om pedagogiske begrunnelser. 

MW, pedagogisk filosof og visuell fornyer av fornyelse