Kilde: NRK1, Dagsrevyen, 26.10.15. Premieren på den 24. J. Bondfilmen kontra Kirkens Bymisjons første dokumentar om skrivekurs for eldre, vekker noe interessant.

London som filmby og den omfattende industrien rundt alle Bondfilmene kontra en liten organisasjon som går nye veier for de mest sårbare gruppene i samfunnet, gir tankevekkende åpninger mot noe fint.

Alt er forbigående. I mange livsløp finnes aldrende mennesker som er hovedpersoner i sine egne liv. Mennesker som det er svært givende å se/høre usminket gjenkalle avgjørende episoder i erindringen. Dette via papir og blyant.

Dokumentert stolt høytlesing på skift, varsom deling på omgang. Skriving som revitalisering av et levd liv kontra et resirkulert mediesirkus med udødelige skjermhelter som illusjon.

Tidenes hotteste Bond-babes kontra noen eldre damer på skrivekurs, revitalisert følelse av å sette pris på det livet vi lever, men ikke gjennom andre. Eldres ydmyke visdom, personer som står for sine liv helt uten andres regi, kontra rendyrket klipperytme for polert perfeksjon av kulisser fylt med roller, som imponerer mer enn de beveger. To filmer, en via storslått premiere med glansbilder av helikopterstunt i storformat kontra en annen, passende lavmælt, men med en desto mer intrengende bildero.

Sammenfatning via diktets åpnende bildespråk:

                                                            To filmer med nye øyne

                                                            Nølende skrivekløe i kloke hender,
                                                            alt som har berørt meg

                                                            Forførende scener av levende bilder,
                                                            i flukten fra deg selv 

                                                            Ordenes vekting av det som var,
                                                            med blyant i min hånd

                                                            Bildenes hardtslående nærvær,
                                                            i konstruert livsappetit

                                                                 - tynget av noe så lett,
                                                                   uanstrengt tilstede, nå

                                                            MW, 

                                                            visuell fornyer av fornyelse