Praktisk bildebruk via bildevalg, bildeaktiviteter og bildekraft

Læringsbevisst visualiseringsmetodikk

Nettvideo fra november i 2013. Bilde-/spillteknologien utvikler seg raskt videre via raskere bildekraft og grafikkraft.
 Undersiden "Visste du" at, i topp-menyen, får frem utviklingen.

Spiss presisjon eller lag med utfyllende informasjon?

I en visuell kultur med mye ufrivillig bildeforbruk og stort konsum av frivillige visuelle budskap, fremsnakker vi pedagogisk bruk av praktisk bildekommunikasjon, motiverer praksisnært til utviklingsorientert symbolbruk og læringsrettet bildebruk. I en tidsepoke som i stadig større omfang skildres gjennom bilder, i bildesamfunnets globaliserte bildekonsum, i verdenshistoriens aller mest omfattende orientering mot ytre bilder og eksplosiv økning i video/bildepubliseringer, forblir visuell refleksjon stadig mer avgjørende. Men da tenker mange naturligvis mediepedagogisk. Bilde-/filmspråk som påvirkning tyder i hvert fall på det.

Visuell Refleksjon tenker og handler helst veiledningspedagogisk i forhold til generell pedagogikk, dvs bildebruk og synsinformasjon uansett visningsflate. Å etterstrebe enkelhetens eleganse stimulerer til formidlingsklarhet. Pedagogisk veiledning i visuell refleksjon som nøkkelferdighet og kursing i visualiseringsmetodikk skjer via visuell didaktikkforståelse, didaktisk design og didaktisk regi: Lærerike bildevalg, læring fra film, læringsfremmende bildeoppgaver, visuell didaktikk- og metodeutvikling, læringsbevisst bildebruk, forenklende synsinformasjon, lettfattelige bildeforløp, forklarende animasjoner, video som pedagogisk redskap, veiledningsbasert videoobservasjon og læringssamfunnets bildespråk. 

Vi hjelper med å tenke over visualisering i livslang læring og personlig vekst. Vi synliggjør visuell trigging av lærelyst og inspirerer til praktiske blikk på visuell kommunikasjon, foredler læringsglede som interaksjon via nyttig bildekommunikasjon. Ja, kombinerer det erfaringsnært motiverende i visuelle hensyn med både det praksisnært yrkesrelevante i bildebruk og det symbolske i bildespråk som metaspråk i læringsspråk og dataspråk.

Ta noen bilder og bruk de straks, pedagogisk, gir et ekko til fordel for lærerik visualisering via pedagogisk motivjakt og bildevalg som visuelle forenklinger. Visualisering i læringsarbeid handler ikke om bilder som nytelse for øyet, men om nyttige bilder som sanne lettelser for hjernen. En vellykket estetisk appell i glansbilder behøver ikke nødvendigvis å fungere som pedagogisk visualisering.

Læringsdyktig bildebruk virker. Men hva må til av visuell førforståelse og merarbeid for en mer aktiv og kreativ bruk av didaktisk design? Når er det lurt å omskape det som skal huskes til innøvde bilder, nøkkelbilder eller kart, som er lettere å huske? Og hva blir læringsutbyttet når vi omsetter vårt bildespråk til et mer målrettet læringsspråk? Hva innebærer læringsrettet visualisering? Hvilke metaspørsmål inspirerer fremtidens forskere til å se for seg nettsurferens impulser?

Har du, skolen eller bedriften blikk for pedagogiske motiver? Kriteriene våre for læringsbevisste bildevalg varierer med vårt bildesyn og læringssyn. Å verdsette en mer læringsrettet bildebruk pedagogisk, blir først lettere hvis det er mulig å ane en mer variert bildemetodikk enn den man har for vane å bruke. 

Film i barnehager er for eksempel positivt mulig: Lia barnehage fikk ungene til å lage et eventyr for så å filmatisere det. Filmskuespillerne fant "selv på alle karakterene som skulle være med i eventyret, og hva som skulle skje av skumle, morsomme og triste ting", skriver Kari Gjerstad, Glåmdalen, 24.06.14. "Det kunne være litt vanskelig å huske på hva man skulle si", sier Maria Holtet og Leo Linnes Engen, begge skuespillere fra Lia barnehage.

Dette viser at film i barnehage er en tidlig erfaring å gi de helt små, slik at de ikke blir så blendet av skjermhelter som stikker av med de erfaringene de selv bør skaffe seg senere i livet. Hva med læring fra film, filmkunnskap eller video som pedagogisk redskap?

 

Vår holdning til veiledning, finnes i menyen til venstre.

Allerede i 1913 skrev Thomas Edison - oppfinneren av blant annet kinoen - i en avis i New York: "Bøker kommer snart til å bli overflødige på skolen ..... all kunnskap kan læres bort ved hjelp av film. Skolesystemet kommer til å gjennomgå en total forvandling bare i løpet av et tiår." Manfred Spitzer, digital demens, ALT OM HVORDAN DIGITALE MEDIER VIRKER PÅ DEG OG BARNA DINE, Pantagruel.

Femti år senere kom fjernsynet, og hundre år senere er flere TV-kanalers sendeflater ganske langt tilbake i tid, samt på direkten, tilgjengelige på ulike læringsplattformer og utdanningssteder. Lærere og andre kursholdere bruker video som pedagogisk redskap ved å filme egen undervisning og gjøre den tilgjengelig via Internett. Slik kan de lærende dvele ved et videoinnhold som kun er noen tastetrykk unna, dvs spole tilbake eller sikre kunnkspstilegnelsen i sitt eget tempo. 

        

Hva vil det egentlig si å oppdaget et motiv? Er det virkelig så avhengig av ett spesielt lys? Lærerik bildeforståelse handler om å finne, tegne eller selv ta bilder av relevans for din hensikt med egen bildebruk. Eventuelt få andre til å visualisere til fordel for læringsrettet bildekommunikasjon, didaktisk design eller regi av læremidler eller læringsressurser.
            

DAGBLADETS MAGASINET, 06.09.2014, lar Martin Bergesen svare på spørsmålet: "Hva gjør egentlig dataspill med barna våre?" Via spilldesignere, forskere, professorer, spillere og foresatte får han frem viktige nyanser. Her kan vi ta med at den globale spillindustrien vil omsette for så mye som 686 milliarder kroner i 2015. Ellers får han den svanske pedagogikkprofessor, Jonas Linderoth, til å røpe sitt favorittspill, "Pandemic", via denne begrunnelsen: "Spillet skal stoppe en pandemi fra å spre seg over jorda. Etter hvert visualiserer spillet hvordan smittespredning skjer eksponentielt. Det er vanskelig å forklare i ei bok eller under en forelesning."                    

Det at spillere tvinges til å kalkulere utfallet selv, triumfere i motgang, styrker oppmerksomheten via måten de leser synsinformasjonen på skjermen, og øker sidesynet ved å reagere raskt på det som skjer i utkanten av synsfeltet. Barn er høymotiverte til å koble dataspill og kreativitet via måten spill motiverer dem til å utføre oppgaver, samt tegne og skrive fortellinger. 

Når farten er så høy at det ikke er tid til å tenke, overtar de mentale bildene i rett tid. For vår eneste scandinaviske Formel 1 kjører, som utfordrer det ekstremt utfordrende forholdet mellom racerbil og dedikerte føreregenskaper, ble sidesynet i sin tid trent via Tokyos kaotiske trafikkbilde. Ikke noe simulator som støtte for relevante hurtigreaksjoner på liksom, men autentisk nærkontakt med den massive bilismen i en Japansk storby. En by ingen får lov til å kjøpe seg en bil i, med mindre bilkjøperen beviselig har nok kvadratmeter til å parkere den på. Mental trening på visuelle premisser er ikke kun for fartskonger, men også for dem som ønsker en bedre kongeverdighet over sine livsløp - uansett utviklingsbehov eller bruksområder. 

Klikki topp-menyen for et skarpere blikk på det historiske bakteppet for utviklingen ovenfor. 

Spillkraft som spillbar bildehastighet, stadig mer troverdig fotorealiseme og spillavhengighet er bare en del av utviklingen. Vi er på vei mot et imaginært fellesskap. Ropet om å skjerme uskyldige barneøyne, eller klok skjerming som digitalfri, handler ikke bare om barn, heller ikke kun om de unges tilgang til å fråtse i vold og sex, men om hvordan teknologiutviklingen, via dens hyppige oppdateringer og generasjonsskift, har innflytelse på oss alle i en mer samfunnspsykologisk forstand: Skjermbilder, på tvers av alle plattformer, påvirker vår digitale hverdag og det sosiale samspillet i familien, herunder vår måte å tenke og lære på. Slik sett har den virtuelle virkeligheten blitt en vesentlig del av våre liv via stadig flere visningsflater. Men den digitale revolusjonen er hovedsakelig en visuell revolusjon som forenkling av informasjonseksplosjonen. Vi speiler oss stadig mer i mediene, og desto mindre i andres øyne.

          

Tenk deg om Hvilket bilde, eller bildelag, illustrerer et poeng med formidlingsklar gyldighet? Hvorfor husker vi rom og bilder bedre enn ord og tall? Utnytter du farger som motiverende knagger for forståelsen, eller nøkkelbilder som påminnelser for hukommelsen? Hvordan modellerer du dynamisk kompleksitet? På hvilke måter bruker du selv bildespråk som ditt eget læringsspråk? Er du en scenevant personlighet med sterk formidlingsevne eller har du en særegen motivasjon for å videreutvikle din pedagogiske visualiseringsevne? Hva med et spesialkurs i læringsrettet visualiseringsmetodikk for kommunens skoler? Hva gjør vi praktisk for å få visualisering til å fungere? Hva kan du forvente av en forbedret bildeevne? Hva skyldes at avistegnere kommuniserer på tvers av grenser? Trenger du design av nye læremidler, eller redesign av gamle? Hva vil du med bildeinnholdet på ditt onlinekurs? Når er en barnebokapp mer spill enn bok - eller mer en animasjonsfilm enn en barnebok?


  Vi hjelper deg med bildespråk som læringsspråk, bildeaktiviteter som
  læringsaktiviteter, didaktisk design som pedagogisk grafikk, læring fra
  film, video som pedagogisk redskap eller veiledningsbasert videoobservasjon.

Marek Wielgosz,
innovatør av læringsrettet visualisering, foredler av nevroplastisitet og
pedagogisk veileder i lærerik bildebruk og visualiseringsmetodikk for læringsvirksomhet

veiledning@visuell-refleksjon.no                                mobil            997 22 627



Copyright © Visuel Refleksjon

Læringsbevisst visualiseringsmetodikk

Nettvideo fra november i 2013. Bilde-/spillteknologien utvikler seg raskt videre via raskere bildekraft og grafikkraft.
 Undersiden "Visste du" at, i topp-menyen, får frem utviklingen.

Spiss presisjon eller lag med utfyllende informasjon?

I en visuell kultur med mye ufrivillig bildeforbruk og stort konsum av frivillige visuelle budskap, fremsnakker vi pedagogisk bruk av praktisk bildekommunikasjon, motiverer praksisnært til utviklingsorientert symbolbruk og læringsrettet bildebruk. I en tidsepoke som i stadig større omfang skildres gjennom bilder, i bildesamfunnets globaliserte bildekonsum, i verdenshistoriens aller mest omfattende orientering mot ytre bilder og eksplosiv økning i video/bildepubliseringer, forblir visuell refleksjon stadig mer avgjørende. Men da tenker mange naturligvis mediepedagogisk. Bilde-/filmspråk som påvirkning tyder i hvert fall på det.

Visuell Refleksjon tenker og handler helst veiledningspedagogisk i forhold til generell pedagogikk, dvs bildebruk og synsinformasjon uansett visningsflate. Å etterstrebe enkelhetens eleganse stimulerer til formidlingsklarhet. Pedagogisk veiledning i visuell refleksjon som nøkkelferdighet og kursing i visualiseringsmetodikk skjer via visuell didaktikkforståelse, didaktisk design og didaktisk regi: Lærerike bildevalg, læring fra film, læringsfremmende bildeoppgaver, visuell didaktikk- og metodeutvikling, læringsbevisst bildebruk, forenklende synsinformasjon, lettfattelige bildeforløp, forklarende animasjoner, video som pedagogisk redskap, veiledningsbasert videoobservasjon og læringssamfunnets bildespråk. 

Vi hjelper med å tenke over visualisering i livslang læring og personlig vekst. Vi synliggjør visuell trigging av lærelyst og inspirerer til praktiske blikk på visuell kommunikasjon, foredler læringsglede som interaksjon via nyttig bildekommunikasjon. Ja, kombinerer det erfaringsnært motiverende i visuelle hensyn med både det praksisnært yrkesrelevante i bildebruk og det symbolske i bildespråk som metaspråk i læringsspråk og dataspråk.

Ta noen bilder og bruk de straks, pedagogisk, gir et ekko til fordel for lærerik visualisering via pedagogisk motivjakt og bildevalg som visuelle forenklinger. Visualisering i læringsarbeid handler ikke om bilder som nytelse for øyet, men om nyttige bilder som sanne lettelser for hjernen. En vellykket estetisk appell i glansbilder behøver ikke nødvendigvis å fungere som pedagogisk visualisering.

Læringsdyktig bildebruk virker. Men hva må til av visuell førforståelse og merarbeid for en mer aktiv og kreativ bruk av didaktisk design? Når er det lurt å omskape det som skal huskes til innøvde bilder, nøkkelbilder eller kart, som er lettere å huske? Og hva blir læringsutbyttet når vi omsetter vårt bildespråk til et mer målrettet læringsspråk? Hva innebærer læringsrettet visualisering? Hvilke metaspørsmål inspirerer fremtidens forskere til å se for seg nettsurferens impulser?

Har du, skolen eller bedriften blikk for pedagogiske motiver? Kriteriene våre for læringsbevisste bildevalg varierer med vårt bildesyn og læringssyn. Å verdsette en mer læringsrettet bildebruk pedagogisk, blir først lettere hvis det er mulig å ane en mer variert bildemetodikk enn den man har for vane å bruke. 

Film i barnehager er for eksempel positivt mulig: Lia barnehage fikk ungene til å lage et eventyr for så å filmatisere det. Filmskuespillerne fant "selv på alle karakterene som skulle være med i eventyret, og hva som skulle skje av skumle, morsomme og triste ting", skriver Kari Gjerstad, Glåmdalen, 24.06.14. "Det kunne være litt vanskelig å huske på hva man skulle si", sier Maria Holtet og Leo Linnes Engen, begge skuespillere fra Lia barnehage.

Dette viser at film i barnehage er en tidlig erfaring å gi de helt små, slik at de ikke blir så blendet av skjermhelter som stikker av med de erfaringene de selv bør skaffe seg senere i livet. Hva med læring fra film, filmkunnskap eller video som pedagogisk redskap?

 

Vår holdning til veiledning, finnes i menyen til venstre.

Allerede i 1913 skrev Thomas Edison - oppfinneren av blant annet kinoen - i en avis i New York: "Bøker kommer snart til å bli overflødige på skolen ..... all kunnskap kan læres bort ved hjelp av film. Skolesystemet kommer til å gjennomgå en total forvandling bare i løpet av et tiår." Manfred Spitzer, digital demens, ALT OM HVORDAN DIGITALE MEDIER VIRKER PÅ DEG OG BARNA DINE, Pantagruel.

Femti år senere kom fjernsynet, og hundre år senere er flere TV-kanalers sendeflater ganske langt tilbake i tid, samt på direkten, tilgjengelige på ulike læringsplattformer og utdanningssteder. Lærere og andre kursholdere bruker video som pedagogisk redskap ved å filme egen undervisning og gjøre den tilgjengelig via Internett. Slik kan de lærende dvele ved et videoinnhold som kun er noen tastetrykk unna, dvs spole tilbake eller sikre kunnkspstilegnelsen i sitt eget tempo. 

        

Hva vil det egentlig si å oppdaget et motiv? Er det virkelig så avhengig av ett spesielt lys? Lærerik bildeforståelse handler om å finne, tegne eller selv ta bilder av relevans for din hensikt med egen bildebruk. Eventuelt få andre til å visualisere til fordel for læringsrettet bildekommunikasjon, didaktisk design eller regi av læremidler eller læringsressurser.
            

DAGBLADETS MAGASINET, 06.09.2014, lar Martin Bergesen svare på spørsmålet: "Hva gjør egentlig dataspill med barna våre?" Via spilldesignere, forskere, professorer, spillere og foresatte får han frem viktige nyanser. Her kan vi ta med at den globale spillindustrien vil omsette for så mye som 686 milliarder kroner i 2015. Ellers får han den svanske pedagogikkprofessor, Jonas Linderoth, til å røpe sitt favorittspill, "Pandemic", via denne begrunnelsen: "Spillet skal stoppe en pandemi fra å spre seg over jorda. Etter hvert visualiserer spillet hvordan smittespredning skjer eksponentielt. Det er vanskelig å forklare i ei bok eller under en forelesning."                    

Det at spillere tvinges til å kalkulere utfallet selv, triumfere i motgang, styrker oppmerksomheten via måten de leser synsinformasjonen på skjermen, og øker sidesynet ved å reagere raskt på det som skjer i utkanten av synsfeltet. Barn er høymotiverte til å koble dataspill og kreativitet via måten spill motiverer dem til å utføre oppgaver, samt tegne og skrive fortellinger. 

Når farten er så høy at det ikke er tid til å tenke, overtar de mentale bildene i rett tid. For vår eneste scandinaviske Formel 1 kjører, som utfordrer det ekstremt utfordrende forholdet mellom racerbil og dedikerte føreregenskaper, ble sidesynet i sin tid trent via Tokyos kaotiske trafikkbilde. Ikke noe simulator som støtte for relevante hurtigreaksjoner på liksom, men autentisk nærkontakt med den massive bilismen i en Japansk storby. En by ingen får lov til å kjøpe seg en bil i, med mindre bilkjøperen beviselig har nok kvadratmeter til å parkere den på. Mental trening på visuelle premisser er ikke kun for fartskonger, men også for dem som ønsker en bedre kongeverdighet over sine livsløp - uansett utviklingsbehov eller bruksområder. 

Klikki topp-menyen for et skarpere blikk på det historiske bakteppet for utviklingen ovenfor. 

Spillkraft som spillbar bildehastighet, stadig mer troverdig fotorealiseme og spillavhengighet er bare en del av utviklingen. Vi er på vei mot et imaginært fellesskap. Ropet om å skjerme uskyldige barneøyne, eller klok skjerming som digitalfri, handler ikke bare om barn, heller ikke kun om de unges tilgang til å fråtse i vold og sex, men om hvordan teknologiutviklingen, via dens hyppige oppdateringer og generasjonsskift, har innflytelse på oss alle i en mer samfunnspsykologisk forstand: Skjermbilder, på tvers av alle plattformer, påvirker vår digitale hverdag og det sosiale samspillet i familien, herunder vår måte å tenke og lære på. Slik sett har den virtuelle virkeligheten blitt en vesentlig del av våre liv via stadig flere visningsflater. Men den digitale revolusjonen er hovedsakelig en visuell revolusjon som forenkling av informasjonseksplosjonen. Vi speiler oss stadig mer i mediene, og desto mindre i andres øyne.

          

Tenk deg om Hvilket bilde, eller bildelag, illustrerer et poeng med formidlingsklar gyldighet? Hvorfor husker vi rom og bilder bedre enn ord og tall? Utnytter du farger som motiverende knagger for forståelsen, eller nøkkelbilder som påminnelser for hukommelsen? Hvordan modellerer du dynamisk kompleksitet? På hvilke måter bruker du selv bildespråk som ditt eget læringsspråk? Er du en scenevant personlighet med sterk formidlingsevne eller har du en særegen motivasjon for å videreutvikle din pedagogiske visualiseringsevne? Hva med et spesialkurs i læringsrettet visualiseringsmetodikk for kommunens skoler? Hva gjør vi praktisk for å få visualisering til å fungere? Hva kan du forvente av en forbedret bildeevne? Hva skyldes at avistegnere kommuniserer på tvers av grenser? Trenger du design av nye læremidler, eller redesign av gamle? Hva vil du med bildeinnholdet på ditt onlinekurs? Når er en barnebokapp mer spill enn bok - eller mer en animasjonsfilm enn en barnebok?


  Vi hjelper deg med bildespråk som læringsspråk, bildeaktiviteter som
  læringsaktiviteter, didaktisk design som pedagogisk grafikk, læring fra
  film, video som pedagogisk redskap eller veiledningsbasert videoobservasjon.

Marek Wielgosz,
innovatør av læringsrettet visualisering, foredler av nevroplastisitet og
pedagogisk veileder i lærerik bildebruk og visualiseringsmetodikk for læringsvirksomhet

veiledning@visuell-refleksjon.no                                mobil            997 22 627



Copyright © Visuel Refleksjon